Et liv i balanse er et klassisk tema for coaching. Det handler om å ha et godt liv der du håndterer dine egne krav til deg selv, samt omgivelsenes krav til deg. Disse kravene må håndteres slik at du sover godt om natten og går hverdagen i møte med et smil om munnen. Ofte stiller vi større krav til oss selv, enn det omgivelsene gjør. Da kan vi bli vår egen sabotør og slavedriver. Gode verktøy for å få kontroll med flink-pike tendenser er f eks:
- å ta en forventningsavklaring med dine viktigste samarbeidspartnere og din leder
- å bli kjent med dine sabotørsamtaler og begynne å leke med dem
- å levere godt nok, dvs 80 prosents kvalitet og ikke 120 prosent
- å bevege kroppen hver dag
- å ligge ned ti minutter og tenke eller hvile hver dag
- å minne deg selv om dine kvaliteter og tidligere leveranser
- å gjøre noe godt for deg selv hver dag
- å prioritere
- å bli kvitt energilekkasjer
- å delegere
- å våge å gi litt ”beng” innimellom
Jeg har jobbet med temaet i mitt voksne liv. Med krevende jobber og som mor til en ung dame med stort omsorgsbehov, har det vært nødvendig. På åttitallet hang plakaten som du ser på toppen av innlegget på kontoret mitt. På plakaten står det ” Snälla flickor kommer till himlen, andra flickor kan komma hur långt som helst“. Jeg var en meget synlig leder i Luftforsvaret. Jeg trengte å bli minnet på at jeg kunne velge å være uperfekt og annerledes.
I vår klarte jeg likevel å møte en liten vegg. Jeg hadde brukte de triksene jeg har lært gjennom livet og som coach. Arbeidsomfanget var for stort. Det var den kloke kroppen som sa i fra. Jeg valgte å prioritere ennå hardere. Derfor har det verken blitt sommerhilsen eller blogg på noen måneder. Jeg har trent på å slappe av og på ikke å være en snill eller flink pike. Det har vært helt nødvendig. Nå kjenner jeg at energinivået er på vei opp.
Temaet er oppe i media nå. Jeg føler med alle de unge som kjenner på et stort forventningspress og som er så synlig og sårbar i sosiale media. Det er befriende å våge spranget og la dine naturlige behov styrer dine valg. Andres behov og din egen sabotør får dermed den plassen de skal ha – i baksetet i ditt liv. Hvis du tenker: ”Det var da en svært egoistisk tanke.” Så er mitt svar at du kan ikke gjøre noe, for noen, hvis du selv er tom for energi.
Høsthilsen fra Berit
Opprinnelig publisert 22. september 2014
